Ål bygdearkiv

Da sogneprest Martin A. Leigh i Ål om våren i året 1805 ventet Oslobispen til Ål for å holde visitas der, så vilde presten bevise bispen en høitidelig mottagelse. Presten hadde 8 dage i forveien beordret klokkeren og alle skolelærere samt prestens medhjelpere i Ål kirkesogn til å møte på Ål prestegård iført staskledning med lur eller pillarhorn og sadlet ridehest om morgenen den dag bispen ventedes. –

Alle de tilsagte møtte i sine fineste nasjonaldrakter som da var hvit sid brodert trøie med høi krave, belagt med fløiel, rød vest med fleire rader sølvknapper, hvit brodert linskjorte med sølvsøljer i brystet, og blått eller rødt silketrørklæ om halsen, høi sort hatt på hodet, sort brodert knebukse med sølvknapper, kolørte tvibandhoser og smettede hoseband av kolørt garn med store dusker i endene, sorte lave sko med store sølvspenner foran. Broderingene på disse klede var av kamelgarn av fleire slags farver, så disse drakter var blomstrede. Presten først, og derefter alle de fremmøtte red avsted for å møte bispen, og møtte ham ved gården Ulshagen (ca 3 km. ned i dalen) som i den tid tilhørte Ål kyrkje, og var bosted for presteenker i Ål prestegjeld. Da dem der møtte bispenblåste dem i sine lurer og pillarhorn noen salmemelodier i god harmoni, så det ljomet i lierne rundt omkring, og bispen blev betangen av denne mektige musikk av så enkle indtumenter som lur og pillarhorn, men det kommer vel av kunsten ved brukaen av dem, sa han. Tillike beundret bispen de staselige og maleriskeklesdrakter som folket der i dalen brukte, og han takket samtlige deltagere for denne høitidelige mottagelse dem hadde beredt ham i Ål. I talen som bispen holdt i kirken der denne gangen, takket han for denne sjeldne og høitidelige mottagelse som var han bevist der.